Stinius Fredriksen bodde i Pedersgata 139 fra 1909--

 

 

 Opplysninger fra Wikipedia

 

 

 

«Dommedag» fra Vestfronten på Nidarosdomen - modellert av Fredriksen i 1948

 

 

Skulptur av sankt Svithun laget i 1962. Den står i østfronten på Stavanger domkirke. Foto: Nina Aldin Thune, 2005

Stinius Fredriksen (født 11. mars 1902 i Stavanger, død 1977) var en norsk billedhugger og maler. Han har laget en rekke offentlige minnesmerker, og han ledet i mange år arbeidet med restaurasjon av Nidarosdomen.


Stinius var sønn av gårdbruker Ole Fredriksen (f.1870) og Lina Talgø (f.1874).Oppvekst og utdanning

Fredriksen studerte først under Wilhelm RasmussenStatens Kunstakademi i 1921-1923. Han fikk stipend fra Conrad Mohr og den norske stat for å studere videre i utlandet. I 1923-24 studerte han under Émile Antoine Bourdelle i Paris. Senere besøkte han Paris igjen som elev av Charles Despiau i 1928 og 1933.

Liv og arbeid

Fredriksen har lagd mange offentlige minnesmerker som blant annet kan sees i Oslo, Stavanger, Trondheim og Kirkenes. Arbeid som Fredriksen utførte på tjuetallet er klassiske i utforming, men fra midt på tredvetallet får skulpturene hans en mer abstraherende form.

Verdenutstillingen i Barcelona i 1929 fikk Fredriksen æresdiplom.

I 1931 giftet Fredriksen seg med Irma Lønn (f.1908).

I Bergen laget kunstneren to av de fire statuene i fronten av tinghuset. Statuene symbolisere de fire kardinaldydene, og Fredriksen laget «Visdommen» og «Rettferdigheten». De to andre, «Måtehold» og «Styrke», er laget av Nic Schiøll.

I 1950 vant Fredriksen første premie i en konkurranse om et minnesmerke over Franklin D. Roosevelt til Rådhusplassen i Oslo.

Fredriksen var viseformann i Bildende Kunstneres Forening fra 1945 og formann i perioden 1951-55. Han var medlem av Nasjonalgalleriets råd og innkjøpskommite, samt medlem av den faste jury til Høstutstillingen.

Stavanger kommune deler ut en årlig kulturpris, der premien omfatter statuetten «Pike med sjal», laget av Fredriksen.[1] Kunstneren fikk selv Stavanger Aftenblads kulturpris i 1958.

I 1969 ble Fredriksen utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.[2]

Nidarosdomen

Fra 1927 jobbet Fredriksen med restaurasjon av Nidarosdomen, et arbeid som med enkelte avbrudd varte fram til 1965. Fra 1945 ledet han skulpturarbeidet på vestfronten. I alt leverte han 24 verk til domen, med apostelen Andreas (1929) som det første bidraget.

I arbeidet med Nidarosdomen utviklet Fredriksen en personlig gotisk stilart. Til Dagbladet 20. november 1965 uttalte han «Dette med gotikken har aldri betydd noen tvangstrøye for meg. Gotisk skulptur er friere og mer levende i forhold til arkitekturen enn noen annen form».[3]

Av medarbeiderne i Trondheim ble Fredriksen på spøk kalt «Sankt Inius».

Stavanger domkirke

I 1962 fullførte Fredriksen fire helgenstatuer i østfronten på Stavanger Domkirke, som en del av restaurasjonsarbeide. Statuene i kleberstein er i høygotisk stil og framstiller øverst til venstre St. Katarina (1347-80), øverst til høyre St.Birgitta (1303-73), nederst til venstre Stavangers skytshelgen St.Svithun (861-) og nederst til høyre St.Vincent. Helgene er utstyrt med tradisjonelle attributter: St.Katarina med sverd og marterhjul, St. Birgitta med bok, St. Svithun med bok og bispestav og St. Vincent med møllehjul og ravn. Fredriksen har valgt fire av de helgenene som er knyttet til de tolv alterene som er kjent fra 1400-tallet i kirken.

Kunstverk

 

 

«Gutten og bukken», 1925, Stavanger

 

 

Minnesmerke over Lars Hertervig, 1948, Stavanger

  • 1925 «Gutten og bukken», bronse, byparken i Stavanger. Midler fra Bertha Berg, født Randulffs legat.
  •  ? Olaf Nordhagen, Trondheim.
  • 1933 Statue av Peter Andreas Munch, bronse, Universitetsplassen, Oslo.
  • 1934 Statuer utenfor Tinghuset i Bergen, «Visdommen» og «Rettferdigheten».
  • 1935 Statue «Mor med unge», marmor. I Nasjonalgalleriet.
  • 1940 Minnestatue over Johan Sverdrup, kvinnefigur på sokkel med relieff, Oslo konserthus.
  • 1948 Statue av Lars Hertervig, granitt, Hertervigs plass i Stavanger. Midler fra Stavanger Byselskap og Bertha Berg, født Randulffs legat.
  • 1948 Relieffet «Dommedag», Nidarosdommen, Trondheim.
  • 1950 Byste av Peter Waage, Universitetet i Bergen.
  • 1950 Byste av Cato Guldberg, Universitetet i Bergen.
  • 1950 Statue av Franklin D. Roosevelt, Rådhusplassen, Oslo.
  • 1952 Monument over sovjetsoldaten, Kirkenes.
  • 1957? Altertavle, Molde domkirke.
  • 1950 Krigsminnesmerke, Rambergan i Tromsø.
  • 1962 Fire helgenstatuer i østfronten på Stavanger domkirke, kleberstein.
  • 1963 Statue av Ole Halvor Holta, Notodden[4]
  • 1970 Statue av Bergens skytshelgen St.Sunniva, Bergenhus festning, Bergen.
  • 1972 Statue kong Haakon VII, Trondheim.
  • 1981 Statue «Pike med sjal», bronse. Støpt etter en modell fra ca. 1960. Bjergstedparken i Stavanger.
  •  ? Byste av Vilhelm Bjerknes, Universitetet i Bergen.[2]
  •  ? Byste av Olav Duun

Referanser

  1. ^ stavanger.kommune.no. Stavanger kommunes kulturpris. Besøkt 18. juni 2012
  2. ^ a b uib.no. Byste av Vilhelm Bjerknes. Besøkt 26. februar 2012.
  3. ^ Knut Berg: Norges kunsthistorie. Bind 6 ..., s.267
  4. ^ notodden.no. Kunst i Notodden. Besøkt 18. juni 2012

Litteratur

  • Knut Berg red.,  (1981). Norges kunsthistorie, bind 6 Mellomkrigstid. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo. ISBN 82-05-12270-9.
  • Lau Albrektsen, Jan Hendrich Lexow, Bodil Wold Johnsen (1986). Skulptur i Stavanger. Stavanger kommune, Stavanger. ISBN 82-991338-1-5.

 

*************************************************************************************************************************************

Norsk biografisk leksikon er et selvstendig verk og blir ikke oppdatert. Feil kan varsles til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..

Billedhugger. Foreldre: Gårdbruker Ole Fredriksen (1870–1959) og Lina Talgø (1874–1961). Gift 1931 med Irma Lønn (8.10.1908–28.5.1995), datter av skipsinspektør C. A. Lønn (1863–1932) og hustru Alfhild (1879–1948).

Stinius Fredriksen var gjennom størstedelen av sitt yrkesaktive liv engasjert i arbeidet med å restaurere Nidarosdomen i Trondheim, vårt viktigste monument fra gotikken. I sin generasjon av billedhuggere fremstår han likevel som den som har størst bredde i valg av materiale og uttrykksform.

Med faglig bakgrunn i hjembyens skulptørmiljø debuterte Fredriksen på Høstutstillingen 1921, bare 19 år gammel, med bysten Den pukkelryggede, og samme år ble han tatt opp som elev ved Kunstakademiet. Her markerte han seg tidlig blant Wilhelm Rasmussens elever, og etter Paris-opphold 1923–25 hos Antoine Bourdelle og 1927–28 hos Charles Despiau ble han ansatt som Rasmussens assistent i arbeidet med restaureringen av Nidarosdomen. Oppdrag med skulpturer i kor og skip ledet snart over til større arbeider, figurene på vestfronten. Apostelen Andreas (modell, 1924) er den første av 14 skulpturer fra hans hånd der. I tillegg modellerte han relieffet Hyrdenes tilbedelse, gruppen Maria med Jesusbarnet ved erkebispeinngangen og relieffet Dommedag over Rosevinduet.

Fra en litt forsiktig ansiktsmodellering i et rikere foldedraperi utvikler Fredriksens domkirkeskulptur seg i en personlig form for “gotikk”, som samtidig er tillempet rekkens nabofigurer, en uttrykksform som bekrefter hans uttalelse om følelsen av frihet i forhold til gotiske forbilder og gotisk arkitektur. Kolleger og medarbeidere respekterte ham høyt og gav ham spøkefullt navneformen “St. Inius”. Han er selv portrettert som anfengerfiguren Billedhuggeren, utført av domkirkearkitekt Helge Thiis. Fredriksen ledet arbeidet med Domkirkens skulpturutsmykning helt til 1965.

Trangen til frihet i tematikk og formspråk kjennemerker hans arbeider like fra det abstraherte Pikehode i granitt (1926) til monumentet over Lars Hertervig i Stavanger (1947) i samme materiale. Det sistnevnte ble først modellert i et nærmest impresjonistisk formspråk og deretter ferdigstilt i et storlinjet, forenklet uttrykk, med den synske naturpoet monumentalt fremadrettet og med en lyttende stillhet i foldekastene. Som kontrast står et stykke stilskulptur for et klassisistisk arkitektmiljø, bronsestatuen av P. A. Munch på Universitetsplassen i Oslo (1933), som pendant til Middelthuns monument over A. M. Schweigaard.

Statuen av Johan Sverdrup på Wessels plass ved Stortinget, utført en mannsalder senere, er modellert mer i pakt med kunstnerens følsomhet som skulptør og menneskeskildrer, slik det er dokumentert i portretter av Haakon Shetelig, Alfred Maurstad, Dyre Vaa og Gunnar Reiss-Andersen. 1934 formet han figurene Visdommen og Rettferdigheten foran Tinghuset i Bergen, hugget i labradorstein i samme forenklede, harde stil som Nic Schiølls pendantfigurer Styrken og Måteholdet. De to billedhuggerne hadde fulgt hverandre fra studieårene, arbeidet sammen ved Nidarosdomen og konkurrert om ulike oppdrag rundt i Norge.

Monumenter og portretter var og er fremdeles et viktig arbeidsfelt for plastiske kunstnere. Stinius Fredriksens innsats omfatter her, i tillegg til de nevnte, bl.a. statuene av F. D. Roosevelt i Oslo, Johan Halvorsen i Drammen og Carl Adolf Dahl og Haakon 7 i Trondheim, samt medaljer med profilportrett av W. C. Brøgger, Carl Berner og Ulrik Hendriksen. Videre gjorde han kirkeskulptur til Notodden kirke, Våle kirke og Molde nye kirke, et monument i Sør-Varanger over Den røde armé og minnesmerke over de falne i Tromsø.

Som fri formskaper arbeidet Fredriksen i 1930-årene særlig med kvinnekroppen, også her med stor vilje til å finne nye uttrykk. Hans marmorskulptur Mor med unge (1935) er i sin markering av selve blokken og en djerv kontrast mellom grove og finhugne flater en vakkert tegnet opprørsfane mot tidens dominerende norske bronseidyll. Videreført ett år senere i Introduksjon er motivet “kvinne med fiolin” på kubistisk vis brettet ut i et rytmisk spill av konvekse og konkave flater delvis atskilt av svart kontur. Samme tema er gitt en mykere form, som egentlig hører bronseskulpturen til, i marmormonumentet over Johan Svendsen i Oslo. På gravmonumentet over Jens Thiis (1943) er kvinnemotivet ført tilbake til Renoirs og Maillols organiske former fra begynnelsen av 1900-tallet, mens Fredriksens utkast til monument over to eidsvollsmenn foran Stortinget, presentert mot slutten av hans skapervirke, viser helt tilbake til naturalismen før Rasmussen-epoken.

Stinius Fredriksen var formann i Bildende Kunstneres Styre 1951–55. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1969.

Verker

Skulpturer (et utvalg)

  • Den pukkelryggede (byste), 1921
  • Apostelen Andreas og 13 andre figurer (kleberstein) for domkirkens vestfront, 1924–29, Nidarosdomen, Trondheim
  • Pikehode (granitt), 1926, NG
  • Hyrdenes tilbedelse (relieff), 1929, Nidarosdomen
  • Carl Adolf Dahl (bronse, helfigur), 1930, Trondheim Sentralstasjon
  • Maria med Jesusbarnet, 1931, Nidarosdomen
  • P. A. Munch (bronse, helfigur), 1933, Universitetsplassen, Oslo
  • Visdommen og Rettferdigheten (allegoriske figurer, labrador), 1934, Tinghusets fasade, Tårnplass 2, Bergen
  • Mor med unge (marmor), 1935, NG
  • Introduksjon (marmor), 1936, Trondheim Kunstmuseum
  • Haakon Shetelig (byste, bronse), 1938, Historisk museum, Bergen
  • monument over Johan Svendsen (kvinnefigur, marmor), 1940, Munkedamsveien ved Oslo Konserthus, Oslo (til 1980 ved Nationaltheatret)
  • gravmonument over Jens Thiis (relieff, marmor), 1943, Vestre Gravlund, Oslo
  • Lars Hertervig (granitt, helfigur), 1947, Stavanger
  • F. D. Roosevelt (granitt, helfigur), 1948–50, Kontraskjæret, Oslo
  • Dommedag (relieff), 1949, Nidarosdomen
  • Gunnar Reiss-Andersen (hode, marmor), 1955, BKM
  • Johan Halvorsen (bronse, helfigur), 1957, Drammen
  • Alfred Maurstad (byste, bronse), 1961, Nationaltheatret, Oslo
  • Johan Sverdrup (bronse, helfigur), 1964, Wessels plass, Oslo
  • Haakon 7 (bronse, helfigur), 1971, Kong Haakon VII's plass, Trondheim
  • Dyre Vaa (hode, bronse), 1972, Vaa-museet, Rauland
  • Frihetens menn 1814 (utkast), 1974

 

Forfatter av denne artikkelen

 

 

 

 

 

 

Joomla templates by a4joomla